Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Forum for gjeldsproblemer. Boliglån, kredittkortgjeld, forbruksgjeld, spillegjeld. Gjeldsordning og refinansiering.
Svar
TBergh
Innlegg: 73
Registrert: 2020-02-26 00:36

Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Legg inn av TBergh » 2021-04-22 15:05

All sitert lovtekst skrives i kursiv og i «anførselstegn.»

Basert på alle de spørsmål rundt en gjeldsordning som til stadighet dukker opp her inne på dette fora, og alle de svar som mange ganger er gitt med bakgrunn i myter og misforståelser oppfatter jeg at det kan være på sin plass å gjøre et forsøk på å rydde opp i dette. Om jeg lykkes med dette vil det være dere som avgjør.
Dette blir derfor et langt innlegg. Kopier det ned til din PC/Mac og les det i ro og mak.
Er det forhold som noen mener er dårlig forklart, belyst, så påpek dette, og be om en bedre og mer utdypende forklaring, så vær så snill å si ifra, så skal jeg gjøre mitt beste i å forklare dette bedre, utdype dette nærmere. Selv om jeg er perfekt, går det rykter om at jeg viss nok kan ha gjort en feil. Disse ryktene er sterkt overdrevne

Gjeldsordning, vil heretter bli kalt ordning, eller ordningen.

Feil - misforståelser
Husk at alle kan gjøre feil. Enten ved å glemme, misforstå, blande sammen, overse osv.

Sett deg inn i din egen sak
(Dette er det viktigste)
Du som skyldner må sette deg inn i alt vedrørende din sak/situasjon, slik at du skjønner og virkelig forstår hva nettopp din gjeldsordning går ut på.

En god del arbeid.

Det er noe som heter: «først kommer den søte kløe, så kommer den sure svie»
Dette er tidspunktet for den sure svie.
Dette vil medføre en god del arbeid, men du som skyldner vil tjene på dette ved at du da får en mer riktig ordning, og sjansene dine for at du bryter ordningen vil bli kraftig redusert.

Årsaken er det beklageligvis blir gjort en del «venstrehåndsarbeid» i namsmannssystemet.
Grunnen til dette «venstrehåndsarbeidet» vet jeg ikke, og det liten vits i å spekulere i dette.

Din sak skal behandles individuelt.
Alle saker skal behandler individuelt. Dette fremkommer i gols
§ 4-2 siste setning, hvor lovteksten lyder
«Forslaget skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av skyldnerens betalingsevne.»
Det vil si at gols livsoppholdssatser, også kalt normbeløp, kan bli satt lavere eller høyere.

Namsmannens plikter
Namsmannen har 2 – to plikter når du søker om gjeldsforhandlinger. Disse er:
Ǥ 2-2. Namsmannens veiledningsplikt
Namsmannen skal sørge for at skyldneren får den veiledning denne trenger for å kunne gjennomføre en gjeldsforhandling, utforme et forslag til gjeldsordning som ligger innenfor lovens rammer, og i tilfelle begjære tvungen gjeldsordning.

Namsmannen skal forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres. Dersom forslaget ikke er utformet som nevnt i § 4-2 tredje ledd første punktum, skal namsmannen sørge for nødvendig oppfølging og kontroll av gjeldsordningens gjennomføring.
.

§ 2-3. Namsmannens undersøkelsesplikt
Namsmannen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst.»

Gjeldsordningsloven (forkortet til Gol/gol) stiller noen krav som må være oppfylte før du kan få en gjeldsordning.

Gols formålsparagraf fastsetter lovens primære formål/hensikt, med en gjeldsordning og det er:
« § 1-1
Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning).»

Hva betyr det at en lov har en formålsparagraf.
En formålsparagraf er reservert lover av særlig stor samfunnsmessig betydning. De omtales ofte som generalklausuler. Bestemmelsen har generell betydning for lovens forståelse. Den er en anbefaling/påbud til domstolene ved tolkning av loven.
Det betyr at bestemmelsen i gjeldsordningslovens formålsparagraf skal legges til grunn ved tolkningen av de andre paragrafene i gjeldsordningsloven.

Hva betyr dette for deg som skyldner?
Dette betyr at hvis det er et tvilstilfelle i din sak, hvorvidt det ikke skal åpnes for eller om du skal få en gjeldsordning, så skal dette tolkes til din fordel.
Men hvis det oppstår flere tvilstilfeller så kan dette medføre at saken kan bli avvist på støtende grunnlag.

Dette kommer også til uttrykk i SIFO ERG (Elektronisk Rettskilde Gjeldsordning)ved red. E. Rokhaug, kommentarer til lovteksten:
Kap 1 Alminnelige bestemmelser
«Lovens formål er en viktig tolkingsfaktor. Lovanvenderen må derfor være særdeles varsom dersom en anvendelse av lovens enkeltbestemmelser fører til at lovens formål ikke nås, eller at det ovenfor beskrevne hovedformål kommer i bakgrunnen.»


Krav 1.
Det første kravet fremkommer i gols § 1-3, hvor det heter.
«En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse»

«…urimelig oppofrelse»

«…urimelig oppofrelse» betyr at skyldner ikke må selge selveier, innskudds-, aksje leilighet eller annen type eid bolig, eller flytte fra leieleilighet. Dette er utgangspunktet når skyldner eier boligen.

«…urimelig oppofrelse», betyr også at skyldner skal kunne opprettholde et fornuftig og nøkternt levesett.
Hvordan finner du ut om du kan få gjeldsforhandlinger.
Legg sammen alle dine inntekter.
Trekk fra alle dine utgifter. Bruk Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning til å finne ut hvor mye du og resten av din husstand skal ha til livsopphold.
Dette finner du på lovdata. Legg til dine bokostnader. Legg til eventuelle andre utgifter så som: SFO, barnehage, sykdomsutgifter ved varig sykdom, hvis du har ekstraordinær lang reisevei hjem/arbeid/hjem. Er det andre spesielle utgifter du mener du mener at du må ha dekket, så før disse utgiftene opp.

Så legger du sammen all gjelden. Gå inn på
https://www.regjeringen.no/no/tema/okon ... /id475428/ og bruk kalkulatoren.
Legg de månedlige renteutgiftene til dine månedlige utgifter.
Hvis det samlede beløpet av dine utgifter pluss de månedlige renteutgiftene overstiger det du får nettoutbetalt pr mnd, er dette er god indikator på om du vil k unne få åpnet gjeldsforhandlinger.

Når starter en ordning?

En gjeldsordningsperiode starter når gjeldsforhandlingene starter.
Dette står i gols § 4-2, siste setning, og der heter det:
«§ 4-2.Hva en frivillig gjeldsordning kan gå ut på
Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.»

Hvor lang er en ordning?
Skyldner vil leve i en periode, fra normalt 5 – fem år til maksimalt 10 – ti år, under stramme økonomiske forhold. En ordning utover gols normaltid på 5 – fem år, skal kun skje ved tungtveiende grunner og årsaker.

Tillegg til livsoppholdssatsene.

Du har krav på å få dekket utgifter til: SFO – barnehage – alle sykdomsutgifter ved varig sykdom
Dette vil omfatte; reseptbelagte medisiner, alle typer behandlinger som er forskrevet av lege, reiseutgifter mellom hjem/lege/apotek/behandlere og eventuelle parkeringsutgifter hvis du får beholde bil.
Du skal også ha tillegg hvis du bor i en trekkfull bolig, som medfører at du må bruke vesentlig mer til oppvarming, strøm, olje, ved, koks.

Overtid og feriepenger – fordeling?
Det blir av noen namsmannsembeter hevdet at en fordelingsnøkkel på 35/65% er vanlig
Dette betyr at skyldner beholder 35% av overtid og feriepenger.
Det å kunne beholde en del av overtidsbetalingen vil gi skyldneren en grunn til å arbeide overtid, og det igjen vil gi kreditorene mer penger.

Bolig – salg fraflytting av bolig.
Salg av eiet bolig, eller flytting fra leieleilighet vil bli krevd dersom salg av boligen vil gi fordringshaverne best dekning og boligen overstiger skyldnerens og dennes husstands rimelige behov
Lovteksten lyder:
«§ 4-4.Skyldnerens plikt til å avhende bolig
Skyldneren har plikt til å avhende bolig dersom salg av boligen vil gi fordringshaverne best dekning og boligen overstiger skyldnerens og dennes husstands rimelige behov. Til grunn for vurderingen legges boligens omsetningsverdi, jfr. § 4-7 første ledd, og kostnaden for skyldneren» ved å skaffe seg og sin husstand en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav.»

2 – to krav/kriterier som MÅ være oppfylt før namsmannen eller tingretten kan kreve salg eller fraflytting av bolig
Før namsmannen eller tingretten kan kreve at skyldneren skal selge eller flytte må 2 – to krav være oppfylt.

Disse 2 – to kravene er:

Krav a) Boligen må gi kreditorene best dekning.
Krav b)Boligen må overstige det behovet skyldneren har.

Krav 2.
Skyldneren må ha forsøkt etter evne å forhandle med sine kreditorer om en utenrettslig frivillig
ordning.
Det er unntak fra dette egenkravet og de kan du lese mer om i gol.

Bil.

Du vil som oftest bli bedt om å selge bilen. Unntak er hvis du er avhengig av bil pga. reisevei
hjem/arbeid/hjem eller hvis du må levere barn i barnehage eller skole og så må videre på arbeid, og dette ikke vil være mulig uten bil.

Ny gjeld – nylig stiftet (tatt opp nye lån)
Utgangspunktet er at hvis du har tatt opp nytt/nye lån de siste 2 – to årene, da skal du ikke få en ordning. Det heter i gols
«§ 1-4.Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling
a) størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,

Det er i gols § 1-4 som gjeldens alder omtales. Der heter det:
«a) størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,»

Den nye gjeldens alder og størrelse.
Gjelden må ikke være nyere enn 2 – to år gammel, er utgangspunktet.

Unntak fra nylig stiftet gjeld.
I § 1-4 bokstav a) heter det: «Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l» Og lignende vil kunne være at du har vært nødt til å betale mat, klær, SFO, barnehage, kjøp av nødvendige hvitevarer på kreditt eller med forbrukslån.
I Ernst Moes bok Gjeldsordningsloven i praksis, 3dje utgave på s. 94 under punkt 4.3.2. 3dje avsnitt blir refinansiering av gammel gjeld ikke ansett som nylig stiftet gjeld.
Dette vil f.eks. være refinansiering av flere forbrukslån inn i et større lån med bedre betingelser.

Størrelsen på den nylige stiftede gjelden.
Dette er gjeld som du har nylig stiftet for bruk til andre formål enn de som er nevnt i punktet over.
I Ernst Moes bok Gjeldsordningsloven i praksis, 3dje utgave på s. 94 under punkt 4.3.2. andre avsnitt heter det: «Med <størstedelen av gjelden> siktes her til mer enn halvparten av skyldnerens totale gjeld. Om gjelden skal anses stiftet <nylig>, vil avhenge av gjeldens størrelse og karakter.»

Søke om gjeldsforhandlinger når du har samboer eller ektefelle, og du søker alene.

Er du samboer eller ektefelle, skal alle fellesutgifter deles på 2 – to.
Du vil da få et noe mindre beløp til livsopphold, men dette skyldes som nevnt alle fellesutgifter
skal deles på to.

Søke om gjeldsforhandlinger når du har samboer eller ektefelle, og dere søker sammen.

Du og din samboer/ektefelle kan søke gjeldsforhandlinger sammen.
Det er egne livsoppholdssatser

Livsopphold.

Gol bruker noe som kalles livsoppholdssatser. Disse satsene justeres hvert år pr 01.07.
Når du har fått dekket de utgiftene som du må ha, for å kunne gjennomføre gjeldsordningen, skal alt av overskytende penger fordeles til dine kreditorer.
Det du må konsentrere deg om er at du får dekket alle de utgiftene du mener du må ha dekket.
Foruten livsoppholdssatsene, som gjelder for:
1 – en enslig voksen som bor alene
1 – en enslig voksen som bor sammen med samboer/ektefelle
2 – to voksne som søker om gjeldsordning sammen
For hjemmeboende barn inntil barnet er fylte 18 – atten år.
Samværsutgifter fordelt på barnets alder og hvor mange samværsdøgn du har med det enkelte barnet pr mnd.

Dividende.
Dividende er det samlede beløp den enkelte kreditor får tilbake av det du opprinnelig tok opp som lån. Dividenden varierer kraftig fra sak til sak.
Har du lånt kr 100 000,00 – kroner etthundretusen og dividenden er på 10% - ti prosent vil kreditor få tilbake kr 1 000,00 – kroner ettusen over hele gjeldsordningsperioden.
Alle de andre kreditorene vil da også få tilbake 10% - ti prosent av hva du lånte av den enkelte kreditoren.
Har du lånt kr 250 000,00 – kroner tohundre og femtitusen av en annen kreditor, vil denne kreditoren få tilbake kr 2 500,00, over hele gjeldsordningsperioden.
Du kan få gjeldsordning selv om du ikke her noe å betale til kreditorene.


Fast oppdrag.

Når du har fått en ordning, utenrettslig, eller etter loven, gol, enten frivillig eller tvungen MÅ du
opprette de månedlige innbetalingene til dine kreditorer, som fast oppdrag i nettbanken din
Grunne til dette er at en eller flere ganger i løpet av gjeldsordningsperioden vil en eller flere innbetalingsdatoer falle på bevegelige helligdager eller i en helg.
Finansavtaleloven fastslår at så sant det er dekning på konto til å kunne foreta betaling, via det faste oppdraget, skal betaling ansees som skjedd, selv om banken ikke overfører pengene på, bevegelige helligdager eller i helgene.
Det er en del kreditorer som forsøker å få hevet, altså stanset en gjeldsordning, for det minste
Grunnen er at kreditorene «taper» penger på en gjeldsordning.

Betalingsdato.
Fastsett betalingsdatoen, overføringsdatoen, til 1 – en dag etter att lønn eller utbetaling har kommet inn på konto.
I starten av gjeldsordningen sjekk at overføringene har skjedd, dagen etter overføringsdatoen, for å se at det fungerer.

Regnskap og budsjett.
Begynn å før regnskap og budsjett. Da vil du ha kontroll over hvor mye penger du til en hver tid har på konto, og hva du kan bruke.

Sett av penger

Husk å sette av penger til regninger som ikke betales hver måned

Rettsuvitenhet

Du som skyldner er rettsuvitende. Dvs. at du mangler kjennskap til de lover, forskrifter, rundskriv
og dommer/kjennelser vedrørende en gjeldsordning

Rettssikkerhet.

Din rettssikkerhet blir som oftest krenket i gjeldsordningssaker.
Forskjellen mellom deg og kreditorene kan muligens best beskrives slik;
Du skal spille en fotballkamp mot kreditorene og kreditorene kjøper inn alle verdens beste fotballspillere.
Kreditorene stiller med de 35 – trettifem beste fotballspillerne i verden på banen, samtidig.
Dette vet de at de kan gjøre, da de vet at du ikke kan noen ting om fotball overhode.
Du må spille alene mot alle disse 35 verds beste spillerne.
Hvem tror du vinner denne kampen?
Fotballspillerne skal her illustrere kunnskapsnivået kreditorene råder over i form av advokat, økonomer og annet fagpersonell, i forhold til ditt kunnskapsnivå om gol, forskrifter, rundskriv, retningslinjer og rettspraksis, altså kjennelser/dommer innen gjeldsordning.

Spør.
Det er ekstremt viktig at du spør til du forstår. Ikke sott å tro at du forstår. Du må vite at du forstår, hva DIN ordning går ut på.

Bøker og nedlastninger fra nettet.

Nedlastninger.
Last ned loven (gol.) Denne finner du på Lovdata.
Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven)
og Ot prp. nr 155 (2012–2013) Dette er lovforarbeidene til gol. Her vil du finne ut hva lovgiverne har ment, tenkt og hvilke argumenter som ligger til grunn for hvorfor loven er utformet, skrevet slik den er blitt skrevet.

Bøker
I tillegg kan du låne bøker på biblioteket om gjeldsordning skrevet av Egil Rokhaug og Ernst Moe. Ernst Moes utgave nr 3. Begge disse forfatterne har kalt sine bøker det samme Gjeldsordningsloven med kommentarer og Gjeldsordningsloven i praksis.

Egil Rokhaug er han som er ansvarlig for gjeldsordningsloven og reiser rundt og lærer opp namsmenn og Navs gjeldsrådgivere. Ernst Moe blir ofte brukt som henvisning i gjeldsordningssaker.

Bøkene inneholder stikkordregister så de er lette å finne frem i.


Håper dette gir svar på en del av de mange spørsmål rundt gjeldsordning generelt.

Er det emner rundt dette med gjeldsordning du savner, si ifra og jeg skal gjøre mitt beste for gi en forklaring.

Med vennlig hilsen
TBergh
Med vennlig hilsen
TBergh
t53.berg@gmail.com

G.ordning2018
Innlegg: 4
Registrert: 2021-05-06 13:54

Re: Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Legg inn av G.ordning2018 » 2021-05-06 15:00

Hei.

Dette var en god gjennomgang og forklaring.

Jeg har et spørsmål om tolkning av GOL § 6-5.
Dersom skyldner har varslet kreditorer om lønnsøkning og disse ikke krever endring etter fristen på 2 måneder gitt i § 6-5, kan de etter din mening da komme i slutten av gjeldsorningsperioden å kreve tilbakebetalt da? Kan kreditor evt kreve en endring som skal gjelde fra kravet blir fremsatt dersom lønnsøkning og varsling om dette ligger lengre tilbake i tid en 2 måneder?

TBergh
Innlegg: 73
Registrert: 2020-02-26 00:36

Re: Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Legg inn av TBergh » 2021-05-07 09:15

Hei.
Du er vel samme som: Re: Satser livsopphold gjeldsordning.

Legg inn av G.ordning2018 » 2021-05-06 14:21
hvor du selv har svart på dette spørsmålet, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du stiller dette spørsmplet en drøy halvtime senere.

Med vennlig hilsen
TBergh
Med vennlig hilsen
TBergh
t53.berg@gmail.com

G.ordning2018
Innlegg: 4
Registrert: 2021-05-06 13:54

Re: Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Legg inn av G.ordning2018 » 2021-05-07 09:30

Hei.

Det jeg skrev under " Satser livsopphold gjeldsordning." var min tolkning av § 6-5 og kreditors adgang til å kreve endring som følge av lønnsøkning. Som jeg bemerket der, så deler hverken Namsmannen eller kreditor min tolkning her.

Så det jeg spør om i denne tråden her, er hvilket syn du har på dette spørsmålet, da du virker å ha både kompetanse og erfaring rundt dette spørsmålet.

Jeg mener at det er store spørsmålstegn rundt hva som skjer når kreditor forholder seg taus over lengre tid etter varsel om lønnsøkning, og de da kommer på et senere tidspunkt å krever tilbakebatalt. Ekstra uttrygt blir det for skyldner når Namsmannen støtter kreditor både i min sak og i saken i den andre tråden.

Mvh
G.ordning2018

TBergh
Innlegg: 73
Registrert: 2020-02-26 00:36

Re: Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Legg inn av TBergh » 2021-05-07 11:23

Hei.
Ok, min feil.

Jeg har ikke vært borti dette tidligere, men skal svare så godt jeg kan.

Dette vil da være gols paragraf 6-5 siste setning hvor det heter:
«§ 6-5.Frister for fremsettelse av begjæringer etter § 6-1 og § 6-2
Begjæringer etter § 6-2 første, annet og fjerde ledd må dessuten fremsettes innen to måneder etter at opplysning som nevnt i § 6-4 er mottatt.»

Jeg vil basere mitt svar på et annet emne når det gjelder tidsfrister i gol.
Dette er paragraf 5-3 hvor det heter i siste komma:

Ǥ 5-3.Tingrettens saksbehandling
Forslaget legges ved innkallingen. I innkallingen skal fordringshaverne gis en frist for skriftlige uttalelser om forslaget forut for rettsmøtet. Med mindre uttalelsen viser at retten av eget tiltak skal nekte stadfestelse, skal det bare tas hensyn til uttalelsen dersom den er kommet retten i hende innen fristen og fordringshaveren samtidig sendte gjenpart til skyldneren.»

Det er avsagt en kjennelse om dette i Hålogaland lagmannsrett, sak 51/1994K
Der heter det:
«Hålogaland lagmannsrett, sak 51/1994K (saksbehandling, kreditors frist for innsigelser)
Gol's uttrykk “i hende” må tas bokstavelig når det gjelder fristen for kreditorene til å komme med innsigelser, selv om det medfører avvik fra andre tilsvarende regler hvor det er postleggingen som er avgjørende. Uttalt at en frist må gi kreditor tid til normal saksbehandling. Halvannen uke er i korteste laget, men dog akseptabelt.»

I og med at kreditorene får en frist på 2 – to måneder til å uttale seg om de ønsker en endring av ordningen grunnet at det har skjedd en bedring i skyldnerens økonomi, vil jeg basert på foranstående kjennelse og si at 2 – to månedersfristen må tas bokstavelig.

Et annet og vektig poeng er at skyldnere som oftest ikke økonomer eller jurister og trenger derfor veiledning.
Dessuten vil det etter min oppfatning også komme inn det forhold at kreditor er den profesjonelle part i saken, og dette både bør og skal tillegges stor vekt.
I tillegg vil kreditors passivitet kunne forlede skyldner til å tro at det ikke vil bli krevd endring av ordningen ei heller at bedringen i skyldners økonomi utgjør et beløp som kan ansees som en «…vesentlig forbedring…».
Det er noe som heter at: «den som tier han samtykker»

I tillegg skal ikke skyldneren måtte gjennomgå en juridisk utdannelse. Skyldneren må kunne lese lovteksten å kunne forholde seg til hva denne teksten sier.

I paragraf 6-2 brukes uttrykket «…vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling …»

«§ 6-2.Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver
På begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, kan retten omgjøre en gjeldsordning dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden…»

Dette vil også analogt kunne sees på vis a vis
Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven)
§ 27.Reklamasjon
Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon).

I ot. prp 99 (2001-02) heter det under 4.13.4 Departementets vurdering
«Departementet har merket seg at det blant høringsinstansene er delte meninger om hensiktsmessigheten av en avtalemal av den omtalte type. Blant de som er positive fremheves særlig fordeler som fleksibilitet ved at den tar opp i seg endringer som ellers normalt ville ha ført til domstolbehandling, og at inntektsforbedringer kommer kreditorene til gode krone for krone. Flere av dem som har uttalt seg positivt påpeker imidlertid at skyldneren må gis oppfølging når avtalemalen brukes. De som er skeptiske viser gjennomgående til dårlige kontrollmuligheter samt at det kan være vanskelig for skyldneren å forstå avtalen.»

Høyesteretts Kjæremålsutvalg har imidlertid i to nyere saker lagt til grunn at det som utgangspunkt ikke gjelder noen varslingsplikt for skyldneren ved forbedret økonomi, jf. Rt 1999 side 1199 (side 1201), samt kjennelse av 5. februar 2002 i sak 2002/147. Etter hvert er denne rettsoppfatning også fulgt opp i underrettspraksis.

Skyldnerens opplysningsplikt.
Det heter i paragraf 6-4 om skyldnerens opplysningsplikt.
Ǥ 6-4.Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne
Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring eller tilsidesettelse etter § 6-2 skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsmannen om dette…»

Kreditorene krever heving av ordninger når skyldneren ikke er raks nok til å opplyse om forhold som kommer kreditorene til gode.

Da vil det være logisk å hevde det samme når det gjelder kreditorenes svarfrist.
Overholder ikke kreditorene svarfristen taper de sin rett til å kreve endringer.
Svarfristen er satt med bakgrunn i at en eller flere kreditorer ikke skal kunne komme «slengende» når det passer dem. Her vil gols formålsparagraf komme inn, som fastslår at:
«§ 1-1.Formål
Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi.»

Hvis en part i en økonomisk avtale, noe en ordning er, kan fremme krav etter eget forgodtbefinnende og når det passer dem, da vil ikke den andre parten kunne ha: «…kontroll over sin økonomi»

I tillegg kan jeg nevne at om namsmannens veiledningsplikt heter det i: Praktisk saksbehandling 1. Namsmannens veiledningsplikt
«Det er en kjensgjerning at mange av søknadene om gjeldsordning er meget kompliserte og omfattende. De som vil søke har ofte vært under et stort økonomisk press over lengre tid og trenger hjelp og bistand for å komme i gang med en søknad.
Erfaringene har også vist at en gjeldsordningssak som regel ikke bare dreier seg om “hverdagsjus”, men ofte stikker dypt i kompliserte emner omkring lån, pant, skatt, ektefellers formuesforhold, kausjon m.v. Det er derfor ikke tilfeldig at namsmannen så klart er pålagt en veiledningsplikt i disse sakene.»

Saken blir ikke mindre komplisert når en ordning har startet.

Håper dette gir litt svar på det du spør om

Med vennlig hilsen
TBergh
Med vennlig hilsen
TBergh
t53.berg@gmail.com

G.ordning2018
Innlegg: 4
Registrert: 2021-05-06 13:54

Re: Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Legg inn av G.ordning2018 » 2021-05-07 11:50

Takker for svar.

Du har et godt poeng med å vise til lovens formålsparagraf som viser til skyldners kontroll på økonomien.

I mitt tilfelle mener jeg at jeg har varslet kreditorer tilfredstillende, enten ved at jeg har brukt mailadresse som de spesifikt har bedd meg bruke, samt at en del har bekreftet varslingen tilbake på mail.

Utfordringen min har vært at det her er kommet en fersk Namsmann som 8 måneder etter at jeg varslet om lønnsøkning, kontaktet meg å påstod at jeg hadde plikt til å endre avtalen min slik at kreditorer fikk større dividende. Ingen kreditorer har krevd endring. Jeg svarte da at jeg hadde oppfylt min varslingsplikt, og at jeg ikke kom til å kreve en endring av avtalen. Dette var namsmannen veldig uenig i, men kunne ikke vise til lovtekst som påla meg å gjøre endring.
Jeg har underkant av 2 år igjen av ordningen, og mistenker at dette kan bli et problem når ordningen går mot slutten. Mener likevel, etter samtale med advokater og E.Rokhaug via jussformidlingen, at jeg har mitt på det tørre.

At en gjeldsordning er komplisert har du helt rett i, og spesielt for en skyldner som ikke har juridisk kompetanse og ei heller kan benytte seg av advokat da disse koster penger og kreditorer ikke går med på at skyldner får dekket en slik utgift. Hjelper heller ikke på at Namsmenn ikke innehar nok kompetanse innen kompliserte spørsmålsstillinger, og at deres ord dermed nesten blir Lov for en skyldner som ikke innehar kompetansen. I frykt for å miste ordningen, vil da skyldner som oftest godta kreditors og Namsmanns beslutning i saker uten å ha mulighet å stille spørsmål ved denne.

Igjen, takker for svar og gode innspill :-)

TBergh
Innlegg: 73
Registrert: 2020-02-26 00:36

Re: Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning

Legg inn av TBergh » 2021-05-07 12:18

Hei


Gols formålsparagraf fastsetter lovens hovedformål med en gjeldsordning og det er:
« § 1-1
Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning).»

Hva betyr det at en lov har en formålsparagraf.
En formålsparagraf er reservert lover av særlig stor samfunnsmessig betydning. De omtales ofte som generalklausuler. Bestemmelsen har generell betydning for lovens forståelse. Den er en anbefaling/påbud til domstolene ved tolkning av loven.
Det betyr at bestemmelsen i gjeldsordningslovens formålsparagraf skal legges til grunn ved tolkningen av de andre paragrafene i gjeldsordningsloven.

Når 1 - ett forhold ved din sak er til hinder for din søknad om forhandlinger.
I SIFO ERG (Elektronisk Rettskilde Gjeldsordning) ved red. E. Rokhaug, kommenterer han dette til lovteksten:
Kap 1 Alminnelige bestemmelser
«Lovens formål er en viktig tolkingsfaktor. Lovanvenderen må derfor være særdeles varsom dersom en anvendelse av lovens enkeltbestemmelser fører til at lovens formål ikke nås, eller at det ovenfor beskrevne hovedformål kommer i bakgrunnen.»

Hvis namsmannen eller en kreditor påstår noe, så husk at det er den som fremsetter påstanden som også har bevisbyrden.

Be alltid om lovhjemmel.

Hvis du er interessert, kan du kontakte meg på e-post t53.berg@gmail.com så skal jeg bistå så godt jeg kan. Bistanden/hjelpen er gratis.

På meg virker det som, de sakene jeg har bistått i og bistår i, at både namsmannen og retten har blitt kreditorenes «løpegutter».

Du kan låne bøker på biblioteket om gjeldsordning skrevet av Egil Rokhaug og Ernst Moe. Ernst Moes utgave nr 3. Begge disse forfatterne har kalt sine bøker det same; Gjeldsordningsloven med kommentarer og Gjeldsordningsloven i praksis.

Egil Rokhaug er han som er ansvarlig for gjeldsordningsloven og reiser rundt og lærer opp namsmenn og Navs gjeldsrådgivere. Ernst Moe blir ofte brukt som henvisning i gjeldsordningssaker.

Bøkene inneholder stikkordregister så de er lette å finne frem i.


Lykke til videre med ordningen.

Med vennlig hilsen
TBergh
Med vennlig hilsen
TBergh
t53.berg@gmail.com

Svar