Gjeldsordning og kampen.

Forum for gjeldsproblemer. Boliglån, kredittkortgjeld, forbruksgjeld, spillegjeld. Gjeldsordning og refinansiering.
Svar
Evigheten
Innlegg: 1
Registrert: 2021-02-28 12:49

Gjeldsordning og kampen.

Legg inn av Evigheten » 2021-02-28 14:17

Heisann!

Jeg har lest igjennom flere tråder her, og ser at vi er mange i samme båt, men med mange forskjellige erfaringer som er/har vert i en gjeldsordning.

Og jeg har lyst til å dele/spørre dere om min ordning.

Det er uviktig å fortelle hvor gjelden stammer i fra, men at jeg har en ordning som går over 7 + 2 år (startet 2019)

Uansett, jeg fikk min gjennom til slutt, og her er det ikke snakk om noen ny stiftet gjeld de siste 5 år før jeg fikk ordningen. Men det tok meg 6-7 år og komme til en gjeldsordning grunnet stor pågang hos namsmannen, og det offentlige som skulle hjelpe meg med denne prosessen. Første gang jeg tok tak i gjelden min var i 2013, da jeg skjønte at jeg ikke klarte å betjene gjelden min. Og da skulle det gå 4 år før jeg satt på kontoret til namsmannen, kun for å få beskjed om å oppgi om jeg ville få restskatt for 2016 - svaret mitt var ja. Og da ba namsmannen meg om å vente til den restskatten kom, for så søke på nytt slik at denne evn.t kom inn i en gjeldsordning. Og det tok meg yttligere 2 år før jeg fikk et nytt møte med namsmannen.

Prosessen var endelig i gang, og jeg kunne så smått begynne å slippe ned skuldrene uten frykt for repisaler fra myndigheter og kreditorer som tynet meg gjentatte ganger, og som støvsugde mine kontoer for alt som var av penger. Og til dere som lurer, så tok de ALLE pengene ink sparekontoer til mjne barn som var ment som gave til komfirmasjon etc. Så fikk jeg bare søke om at de ga meg tilbake så det dekket livsoppholdet mitt, og dette var før jeg kom inn i en ordning. Jeg betalte mange 10 talls tusen kroner på "renter" som bare forsvant i det store sluket, og gjelda ble bare høyere og høyere.

Etter mye frem og tilbake, så fikk namsmannen sendt over et frivillig forslag til mine kreditorer, der alle (8 stk) foruten 1 var villig til en frivillig ordning over 5 år. Kreditoren var krystall klare på at enten 7+2 år eller ingenting. Og jeg tok dermed dette til tingretten for å prøve saken ut der. Jeg la frem prosessen jeg hadde vært igjennom bare for å få komme til en ordning, og kunne dokmentere at jeg hadde levd på "sparebluss" i flere år allerede, og prøvd å betale endel av det jeg skyldte.

Dommeren avviste dette kort og konsist, og ba meg komme med et nytt forslag, og det innebar jo at det ble en tvungen ordning på 7+2 år for å få en gjeldsordning. Jeg kunne jo ta det videre til lagmansretten, men det koster jo mye, så det alternativet var jo ikke tilstede.

Nå er jeg 2 år inne i denne ordningen, og jeg opplever at den største kreditoren prøver å trenere ordningen, de sender stadig inn forespørsler om lønn og utgifter, og ber meg oppgi mengder med opplysninger hele tiden, og de vil stadig utvide min gjeldsordning. Og så langt har de klart å utvide den med 3 mnd.Jeg prøver virkelig å holde "alle" orientert og oppdatert om det er noen endringer. Jeg byttet arb giver for noen mnd siden, og tenkte ikke på å informere om dette, siden lønnen var det samme. Men det skulle vise seg å ikke være så heldig, nå viser de til brudd på opplysninsplikten, og vil ha meg inn på teppet for å forklare meg? (av hvilken grunn?) kreditoren jeg snakker om her, er jo skatteetaten. Altså staten, og kommer du på kant med de, da har du en laaaaaangt vei foran deg. De overvåker jo på mange måter livet ditt økonomisk, de har retten på sin side, og stort sett alle betalinger/penger er digitalt, så om de finner noe uregelmentert, så går det ikke lenge før brevet ligger i postkassa. Og hver gang jeg må ta meg fri fra jobb for å ha møter med namsmannen/retten, så taper jeg jo penger, og da må jeg forklare dette for denne kreditoren, hvorfor min lønn er lavere en den forrige. Er det mulig!?!

Og nå i disse tider, er det blitt endel dyrere og leve. Da tenker jeg jo på matvarer som har økt med 15-20% strøm har jo økt til latterlige nivåer, og generellt sett så har det meste fått et prishopp grunnet C-19 pandemien. Men sånne ting blir aldri, aldri nevnt eller tatt med under nye vurderinger. Og det spiller faktisk inn, når man har et minimum å leve for pr mnd.

Jeg er så heldig hat jeg har muligheten til å jobbe endel overtid på jobben, og det benytter jeg meg av. Selv om jeg trekker 35% skatt på de pengene, så skal jeg sette av 65% av resterende etter skatt til kreditorene som skal utbetales 1 gang i året. Det positive her, er at jeg kan spe på med noen kr ekstra hver mnd, og det helt lovlig. Samtidig, så øker jo min årslønn slik at pensjonen min blir jo bedre, når den tiden kommer.

Nå underkjente de også en forespørsel om endring i ordningen min. Jeg ble samboer, og fikk da naturlig litt mere å rutte med, men de godkjente ikke at ikke min samboers inntekt ikke var opplyst i disse dokumentene, for det var bare oppført hva vi skulle betale i husleie. Nå jakter de på min samboers økonomi også, og det er vil ikke greit? Hun har jo ingenting med dette å gjøre, og det spurte jeg namsmannen om flere ganger om hun på noen som helst måte ville bli dratt inne i dette.


Altså, her er det mere penger å hente, og jeg er i forkant å tilbyr de fakstiske forhold, og nå vil de ha en ny vurdering av helde ordningen + at de vil utvide ordningen nok engang. Og er det sånn det skal være i alle disse årene? Fader jeg er utslitt allerede, og har så vidt begynt....

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre, og er livredd for at de på et tidspunkt så kommer til å foreslå å oppheve hele ordningen min, grunnet en eller annen feil som de finner i min gjeldsordning.


Synsing taes i mot med takk.

TBergh
Innlegg: 73
Registrert: 2020-02-26 00:36

Re: Gjeldsordning og kampen.

Legg inn av TBergh » 2021-03-08 14:19

Hei.
Jeg kommenterer i den rekkefølgen jeg oppfatter at det er noe å kommentere:

Du sier i ditt innlegg
«jeg hadde vært igjennom bare for å få komme til en ordning, og kunne dokmentere at jeg hadde levd på "sparebluss" i flere år allerede, og prøvd å betale endel av det jeg skyldte.»

I gjeldsordningsloven (Gol/gol) heter det i
«§ 5-2. Særlige regler om innholdet av en tvungen gjeldsordning
En tvungen gjeldsordning skal oppfylle §§ 4-2 til 4-10. En gjeldsordningsperiode skal være på fem år. Dersom det foreligger tungtveiende grunner kan en gjeldsordning med en annen gjeldsordningsperiode stadfestes. En gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Perioden kan ikke overstige ti år. Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.

Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om:
a) det foreligger omstendigheter som må antas å ville lede til at en normal gjeldsordningsperiode medfører ekstraordinære belastninger eller uvanlig oppofrelse for skyldneren eller dennes husstand,
b) kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av skyldnerens gjeldsforpliktelser, eller
c) skyldneren i lengre tid har oppfylt sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning.»

Det er også avsagt en kjennelse
Eidsivating lagmannsrett, sak 94-073K
(gjeldsordningsperiodens lengde - alder, barn)
Det er ingen særlig grunn til å øke periodens lengde at barna fyller 18 år ved den foreslåtte periodens utløp, heller ikke at skyldneren blir gjeldfri i en alder av 41 år. Derimot kan det være en særlig grunn at skyldneren har levd under stram økonomi frem mot søknadstidspunktet. (Dette moment vil selvsagt trekke mot en kortere periode).

Du sier videre:
«Og så langt har de klart å utvide den med 3 mnd»
Hva er grunnen til at ordningen ble utvidet?
Hva er begrunnelsen for at du opprinnelig fikk 7 – syv års gjeldsordning.
Slik du ser i gol
«§ 5-2. Særlige regler om innholdet av en tvungen gjeldsordning
En tvungen gjeldsordning skal oppfylle §§ 4-2 til 4-10. En gjeldsordningsperiode skal være på fem år. Dersom det foreligger tungtveiende grunner kan en gjeldsordning med en annen gjeldsordningsperiode stadfestes. En gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Perioden kan ikke overstige ti år. Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.


Videre sier du:
«Jeg byttet arb giver for noen mnd siden…». «Men det skulle vise seg å ikke være så heldig, nå viser de til brudd på opplysninsplikten, og vil ha meg inn på teppet for å forklare meg»

Du har en opplysningsplikt. Den fremkommer tydelig i gol
Ǥ 6-4.Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne
Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring eller tilsidesettelse etter § 6-2 skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsmannen om dette.»

Henvis til denne paragrafen og påpek at det ikke har skjedd noen endring økonomisk, hvilket også skatteetaten må være mer enn vel kjent med, i og med de nettopp er skatteetaten.

Rettsuvitenhet og fraværende rettssikkerhet
Domstolenes hovedoppgave er å ivareta og håndheve borgernes rettssikkerhet og forhindre maktovergrep.

Det du skal gjøre er å påpeke at du er rettsuvitende, hvilket vil si at du ikke kjenner til de lover og regler som regulerer en gjeldsordning.
Videre skal du påpeke at din rettsikkerhet er satt helt til side og det er den primære oppgaven til rettssystemet, det å sørge for at din rettssikkerhet blir ivaretatt.
Din rettsikkerhet blir satt helt til siden fordi du mangler penger til å engasjere kvalifisert hjelp, og at du har en «hel horde» av profesjonelle pengeinnkrevere på nakken, som er den profesjonelle part i saken.

Skyldners rettssikkerhet er ikke og blir ikke ivaretatt i gjeldsordningssaker.
Undersøkelser rundt dette har resultert i følgende funn.
Skyldner har en menneskerettighet på at hans rettssikkerhet skal ivaretas, dette er nedfelt i Grunnlovens §95, Den europeiske menneskerettskonvensjon av 1950 og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966.
Disse menneskerettighetskonvensjonene har Norge som nasjon forpliktet seg til å følge.

Jeg har også funnet at domstolenes hovedoppgave er å ivareta og håndheve borgernes rettssikkerhet og forhindre maktovergrep.

Rettssikkerhet handler om at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep eller vilkårlighet fra myndighetenes side, og om forsvarlig saksbehandling og krav til vedtakenes innhold.
Selvfølgelig må dette også gjeld i gjeldsordningssaker, overgrep fra kreditors side, og de overgrep, som består i at skyldners argumenter som oftest blir totalt ignorert, tilsidesatt eller helt oversett

«Grunnlovens § 95.
Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk domstol innan rimeleg tid.
Rettargangen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til partane eller tungtvegande allmenne interesser krev det.»

Du kan vise til denne e-posten i den anledningen
«Fra: "Martin Kaasgaard Nielsen" <mka@advokatforeningen.no>
Til: "t53.berg@gmail.com" <t53.berg@gmail.com>
Sendt: 20.12.2019 09:12:19
Emne: SV: Rettssikkerhet

Hei Tore,

Takk for gode innspill, dette er et problem som både vi og flere rettshjelptiltak har adressert i ulike sammenheng.
Jeg skal sende innspillet ditt videre til rettshjelpsutvalget – som holder på å vurdere en ny rettshjelpsordning, det tror jeg er det mest relevante sted for et slikt innspill akkurat nå.

Takk for at du bryr deg og sier ifra!


Med vennlig hilsen
Martin Kaasgaard Nielsen

– – – – – –

POLITISK RÅDGIVER // POLITICAL ADVISER
ADVOKATFORENINGEN // THE NORWEGIAN BAR ASSOCIATION

Kristian Augusts gate 9, N-0164 Oslo
T +47 22 03 50 50 // M +47 48 60 25 11 // E mka@advokatforeningen.no»

Det du er oppi nå, manglende rettssikkerhet, kalles
«Kontradiktoriske prinsipp, juridisk prinsipp som går ut på at begge parter i en sak skal ha anledning til å si sin mening. Uttrykket brukes mest i forbindelse med rettssaker.
Før dom blir avsagt, skal begge parter ha hatt anledning til å argumentere for sitt syn og føre bevis, samt til å gjøre seg kjent med motpartens anførsler og uttale seg om disse. Det er en del av prinsippet at begge parter ideelt sett skal ha de samme praktiske og økonomiske muligheter til å gjøre sitt syn gjeldende, noe som kan være vanskelig å få til fordi det er dyrt å føre rettssaker.

Dette er fratatt deg i sin helhet.


Håper dette er noe du kan tygge på og som et innspill

Med vennlig hilsen
TBergh
Med vennlig hilsen
TBergh
t53.berg@gmail.com

Svar