Prioriteringer og flexitid
Lagt inn: 2019-09-05 17:43
Jeg leste akkurat denne bloggposten om det de kaller "slow FI": https://thefioneers.com/slow-fi-yolo/
Jeg er veldig med på alle notene i denne bloggposten, men sliter av og til med prioriteringene. Det hender nemlig jeg sitter på jobb og ønsker å dra på trening eller hjem før jeg har jobbet ferdig dagen min. Jeg har flexitid, så det er helt greit for meg å dra etter 6 eller 7 timer, men som oftest sitter jeg til jeg har mine 7,5 timer før jeg drar fra jobb, for jeg vil jo ikke gå i minus på timene og havne i en knipe hvor jeg må jobbe masse ekstra på et senere tidspunkt.
Noen dager sier likevel min indre stemme "nei, nå drar jeg på trening, det er viktigere å være frisk og rask enn å jobbe akkurat nok timer". Av alle gangene dette har skjedd har jeg angret nøyaktig null ganger. Treningen har vært givende for kropp og sjel. Men det dukker til slutt opp et dilemma: Hvis jeg går tidlig en dag må jeg jobbe inn igjen denne tiden en annen dag.
Hadde det vært like mange dager hvor jeg tenkte "dette er gøy, jeg sitter på jobb to timer til", ja da hadde dette gått helt fint. Nå er det på ingen måte slik at jeg hater jobben min, men dessverre er det mange flere av de dagene jeg ønsker å dra en time eller en halvtime før tida, enn dager hvor jeg ønsker å jobbe tilsvarende ekstra. Det betyr at jeg ikke så rent sjelden må presse meg selv til å sitte en halvtime-time lengre på jobb enn jeg ønsker, bare for å få timene til å gå opp. Dette selv om jeg kjenner at behovet for middagshvilen er brennende sterkt og jeg nok ikke lenger er særlig effektiv der jeg sitter. Jeg tror noen ganger at jeg hadde fått utrettet mer på jobb totalt om jeg bare gikk hjem nå og heller dukka opp mer uthvilt neste dag.
Jeg er heller ikke særlig flink til å jobbe hjemmefra på kveldstid eller i helgene (i den grad det i det hele tatt lar seg gjøre å jobbe hjemmefra). Jeg har konstant en drøss med ting jeg ønsker å gjøre på fritida, det være seg i ukedager eller helger. Man kan selvfølgelig si "ta deg sammen, grow up, bit tennene sammen, skjerpings, sånn er livet", og det er jo det jeg gjør nå. Det kan likevel ikke stikkes under en stol at dette ikke er optimalt for tankegangen om å leve et godt liv også på veien mot FIRE.
Jeg ønsker sekstimersdagen velkommen, men inntil vi har den, hvordan skal jeg løse dette best mulig? Jeg liker jo å se på meg selv som en løsningsorientert person. Er det tankegangen min som må forandres? Er det vanene? Er det jobben som bør si "fuck this, skallman, gå hjem en halvtime tidligere og skriv det som en hel dag"? Er det jeg som bør be om en uke ubetalt fri i året som jeg fordeler utover disse dagene?
Jeg er veldig med på alle notene i denne bloggposten, men sliter av og til med prioriteringene. Det hender nemlig jeg sitter på jobb og ønsker å dra på trening eller hjem før jeg har jobbet ferdig dagen min. Jeg har flexitid, så det er helt greit for meg å dra etter 6 eller 7 timer, men som oftest sitter jeg til jeg har mine 7,5 timer før jeg drar fra jobb, for jeg vil jo ikke gå i minus på timene og havne i en knipe hvor jeg må jobbe masse ekstra på et senere tidspunkt.
Noen dager sier likevel min indre stemme "nei, nå drar jeg på trening, det er viktigere å være frisk og rask enn å jobbe akkurat nok timer". Av alle gangene dette har skjedd har jeg angret nøyaktig null ganger. Treningen har vært givende for kropp og sjel. Men det dukker til slutt opp et dilemma: Hvis jeg går tidlig en dag må jeg jobbe inn igjen denne tiden en annen dag.
Hadde det vært like mange dager hvor jeg tenkte "dette er gøy, jeg sitter på jobb to timer til", ja da hadde dette gått helt fint. Nå er det på ingen måte slik at jeg hater jobben min, men dessverre er det mange flere av de dagene jeg ønsker å dra en time eller en halvtime før tida, enn dager hvor jeg ønsker å jobbe tilsvarende ekstra. Det betyr at jeg ikke så rent sjelden må presse meg selv til å sitte en halvtime-time lengre på jobb enn jeg ønsker, bare for å få timene til å gå opp. Dette selv om jeg kjenner at behovet for middagshvilen er brennende sterkt og jeg nok ikke lenger er særlig effektiv der jeg sitter. Jeg tror noen ganger at jeg hadde fått utrettet mer på jobb totalt om jeg bare gikk hjem nå og heller dukka opp mer uthvilt neste dag.
Jeg er heller ikke særlig flink til å jobbe hjemmefra på kveldstid eller i helgene (i den grad det i det hele tatt lar seg gjøre å jobbe hjemmefra). Jeg har konstant en drøss med ting jeg ønsker å gjøre på fritida, det være seg i ukedager eller helger. Man kan selvfølgelig si "ta deg sammen, grow up, bit tennene sammen, skjerpings, sånn er livet", og det er jo det jeg gjør nå. Det kan likevel ikke stikkes under en stol at dette ikke er optimalt for tankegangen om å leve et godt liv også på veien mot FIRE.
Jeg ønsker sekstimersdagen velkommen, men inntil vi har den, hvordan skal jeg løse dette best mulig? Jeg liker jo å se på meg selv som en løsningsorientert person. Er det tankegangen min som må forandres? Er det vanene? Er det jobben som bør si "fuck this, skallman, gå hjem en halvtime tidligere og skriv det som en hel dag"? Er det jeg som bør be om en uke ubetalt fri i året som jeg fordeler utover disse dagene?